Innledning – Bruk hodet!

Gitt den siste tids utvikling på Gaza og krigen mellom Israel og Hamas, så spør flere og flere forbrukere seg om hvordan de kan identifisere varer fra Israel og varer produsert på ulovlig okkupert område når de handler i butikken.

Men først: Hva menes med ulovlig okkupert område vedtatt av FN ? Begrepet referer til områder som er okkupert i strid med internasjonal rett, spesielt i henhold til folkeretten og de prinsipper og konvensjoner som FN har etablert. FN spiller en nøkkelrolle i å definere og håndheve internasjonal rett gjennom sine organer, som FNs sikkerhetsråd og Den internasjonale domstolen i Haag. Selve bruken av begrepet bringer inn forholdet mellom okkupanten og de okkuperte. Om den okkuperte, slik som Palestina, Ukraina eller Vest-Sahara, produserer egne varer, som rammes de ikke av begrepet. Det er kun varer og tjenester som er produsert på okkupert område, av okkupanten, som rammes av begrepet.

Denne guiden inneholder konkrete punkter for hvordan du kan gjenkjenne Israelske varer, slik som eksempelvis å sjekke strekkoden om den starter med 729. Ikke stol blindt på 729-strekkode! Strekkoden identifiserer først og fremst hvilket land produsenten av varen er registrert i. Den sier med andre ord ikke noe om hvilket land varen er produsert eller pakket i. Du kan til og med risikere å boikotte varer produsert i Palestina om du ikke bruker hodet!

Vårt beste råd er: Spør betjeningen eller butikksjefen om du er i tvil! Spør om hvilket opprinnelsessted varen har. Kommer varen fra Israel, så sjekk om den har merke for hvilket område i Israel varen er produsert. Siden Norsk lov stadfester at Israelske produsenter tydelig skal merke varer med opprinnelsessted, så bør du også finne dette på varen.

Merking “fra israelske bosetningsområder” – Fra Regjeringen!

Det er greit å være klar over at Regjerningen i 2022, igjennom Europaparlaments- og rådsforordning, allerede har implementert regelendring som følge av dom fra EU-domstolen i 2019 om at matvarer må merkes “fra israelske bosetningsområder”. Hensikten er å gi forbrukerne mulighet til å foreta etiske valg når de kjøper Israelske varer.

Om du finner denne merkingen kan du være helt sikker på at varen faktisk er produsert på ulovlig okkupert område.

Slik vi ser det er det i Israels egen interesse å sørge for presis merking av opprinnelsessted, da forbrukere kan velge om de ønsker å kjøpe ordinære Israelske varer.

Her kan du lese mer om dette:

Regjeringen: Næringsmidler med opprinnelse i områder okkupert av Israel

Mattilsynet: Merk med opprinnelsesland eller opphavssted

Lovdata: ECJ: matvarer må merkes 'fra israelske bosetningsområder’

Europalov: Matinformasjonsforordningen om merking av næringsmidler

Direktelenke til loven fra ECJ

Strekkoden begynner med 729

Om du ser tallene 7 29, som vist under, så vet du at varens produsent er registrert (og ikke nødvendigvis produsert eller pakket) i Israel, ref. innledningen ovenfor.

Sett fra vårt ståsted gir dette en god anledning til å spørre butikkens betjening eller butikksjef om ytterligere informasjon om varens opprinnelsesland.

Ønsker du heller en liste over produkter og selskaper?

Palestinakomiteen.no har en liste over produkter og selskaper som faller inn under boikott. På siden https://palestinakomiteen.no/boikott-israel/ kan du lese mer om de enkelte produktene og selskapene.

Listen ovenfor er kjekk å bruke da du kan lese mer om hvorfor spesifikke varer og selskaper bør boikottes. Sjekk innom listen ved jevne mellomrom, da det på grunn av press fra verdenssamfunnet kan skje endringer, slik som f.eks med SodaStream, som har flyttet sin produksjon ut fra okkuperte områder.

Er det mulig å være 100% konsekvent boikott-messig? Nei, det er det ikke! Du havner fort i et dilemma og du vil sannsynligvis konfronteres, enten av deg selv eller andre, med at Israelsk kunnskap og komponenter finnes i stort sett all elektronikk som mobiltelefoner og datamaskiner. Ergo vil svært mange av verdens selskaper ha noe med Israel å gjøre. Ønsker du å boikotte fullt ut, må du sannsynligvis lukke nettleseren du bruker nå da mobiltelefonen, nettbrettet eller datamaskinen din mest sannsynligvis inneholder komponenter utviklet og produsert av Israel. Som en praktisk løsning på dette dilemmaet, foreslår vi at du fokuserer på produktene på nevnte liste ovenfor, og ikke lukker deg selv ute fra diskusjonen! Om du likevel er interessert i full boikott, så søk rundt på nettet. Ett eksempel på en fyldigere liste over selskaper som kan boikottes, finner du her https://theislamicinformation.com/news/list-of-brands-supporting-israel/.

Andre aktører som Færder kommune, Vinmonpolet og Regjerningen er med!

Færder kommune vedtok i kommunestyremøte 14. februar .2024 en presisering i sitt eksisterende Innkjøpspolitiske retningslinjer (=innkjøpsreglement). I dette reglementet finnes det et eksisterende etikk-avsnitt som omhandler etiske vurderinger ved anskaffelser. Etter vedtaket i kommunestyret 14.2, vil dette avsnittet lyde:

"I anskaffelser til kommunen skal etiske prinsipper vedr korrupsjon, arbeidskriminalitet (1) samt etisk handel og produksjon iht lov, forskrift, anerkjente standarder og internasjonale konvensjoner (2) ivaretas. Dette inkluderer også en forpliktelse til å unngå anskaffelse av varer og tjenester som er produsert på ulovlig okkupert område vedtatt av FN."

Fotnotene det henvises til ovenfor er:

"1) Menneskehandel, alvorlig økonomisk kriminalitet, skatteunndragelser, trygdesvindel, identitetskjøp, ulovlig innvandring, tollsvindel, voldskriminalitet, bakmenn og mafialiknende tilstander.

2) FN’s menneskerettigheter og ILO’s kjernekonvensjoner"

Du kan lese mer om dette på Felleslistas artikkel Færder kommune skal avstå fra anskaffelse av varer produsert på ulovlig okkupert område.

Færder kommune ble derved kommune nr. 10 med lignende vedtak og føyer seg inn i rekken med Oslo, Trondheim, Tromsø, Lillehammer, Vaksdal, Hamar, Rælingen, Namsos og Sandefjord, samt fylkestingene Nordland, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Innlandet og Viken.

7. mars 2024 kom følgende pressemelding fra regjeringen Regjeringen fraråder handel og næringsvirksomhet med israelske bosettinger.

8. mars 2024 fulgte Vinmonpolet opp med følgende pressemelding Stans i salget av produkter fra israelske okkuperte områder.

Videre har Universitetet i Sørøst-Norge allerede 14. februar 2024 meldt Avslutter samarbeid med universiteter i Israel. 

Palestinakomiteen har forøvrig siden Norske kommuner og fylker sier nei til bosettervarer.

Lurer du på opprinnelsen til ordet “boikott”?

Ordet "boikott" har en interessant etymologi som sporer tilbake til en spesifikk historisk hendelse i Irland på slutten av 1800-tallet. Det stammer fra navnet på en engelsk kaptein ved navn Charles Cunningham Boycott. Boycott var forvalter for en eiendom i County Mayo, Irland, under den Irske Landligaen (Irish Land League) i 1880.

Under den tiden var det stor uenighet og konflikt mellom jordeiere og leietakere, spesielt over spørsmål som rettferdige leier og evnen til å eie land. Boycott ble særlig upopulær blant sine irske leietakere på grunn av hans strenge behandling og uvillighet til å redusere leien under en periode med dårlig høst.

Som svar på hans handlinger, organiserte lokalsamfunnet en kampanje mot ham der de nektet å samarbeide med ham på noen som helst måte. Dette inkluderte ikke bare arbeid på hans land, men også det å isolere ham sosialt. Arbeidere nektet å høste avlingene, lokale butikker nektet å betjene ham, og til og med postmannen sluttet å levere post til ham.

Denne kampanjen var så vellykket at den fanget oppmerksomheten til den nasjonale og internasjonale pressen. Dermed ble Boycotts navn synonymt med denne formen for sosial og økonomisk utestengelse. Siden den gang har ordet "boikott" blitt brukt for å beskrive en handling der en gruppe nekter å kjøpe, selge til, eller ha noen form for samhandling med en person, organisasjon eller land som en form for protest eller straff.

https://en.wikipedia.org/wiki/Charles_Boycott