13 - En annen boligpolitikk
Færder trenger en ny boligpolitikk. Vi kan ikke godta at det blir slik at bare velstående får råd til å bo her. Isteden trenger vi en differensiert boligutvikling, som ivaretar behovene til innbyggere i mange ulike situasjoner.
I dag er det et ekstremt misforhold i Færder, med få leiligheter og mange husstander med en eller to personer. De fleste leilighetene har et høyt prisnivå – og kan bli for dyre selv for dem som har eget hus å selge. Når et areal blir definert som «boligområde» i kommuneplanens arealdel, så blir det i dag gjerne kjøpt «på rot» av eiendomsutviklere og entreprenører. De utvikler de nye byggeområdene etter målet om størst mulig fortjeneste, og det presser opp prisnivået. I motsetning til dette vil Felleslista at kommunen selv skal stå for mer av reguleringsplanlegging og av tomteutvikling, før videresalg til utbyggerne («Sandnesmodellen»). Da er det mulig å få til et mer differensiert prisnivå, og stille krav om at en del av boligmassen settes av til bestemte grupper.
En tredje boligsektor – utenfor det kommersielle boligmarkedet
Felleslista vil at Færder utvikler en «tredje boligsektor» utenfor det kommersielle boligmarkedet. Kommunen har god tilgang på kommunal grunn som er egnet, og kan samarbeide med borettslag, og med Husbanken. En «tredje sektor» kan organiseres på ulike måter. Det kan for eksempel bygges rimeligere boliger beregnet på førstegangsetablerende. Når disse selger tilbake til borettslaget får de samme pris som de kjøpte for - pluss kompensasjon for vedlikehold og generell prisstigning i samfunnet. Ved en modell for «fra leie til eie», kan en først kjøpe seg inn med en mindre andel – og så utvide denne samtidig som leiene senkes. Det er vedtatt at en skal prøve noe liknende i et felt på Roppestadkollen, men nå er det på tide å følge opp i praksis.
felleslista Rødt/SV vil:
- Øremerke noen boliger for unge i etableringsfasen – i nye boligfelt.
- At alle nye boliger skal ha universell utforming – og livsløpsstandard.
Kommunale utleieboliger og boligsosial plan
Det trengs langt flere kommunale utleieboliger. Leiepris fastsettes i dag etter prinsippet om “gjengs leie”, dvs. markedsleie i det aktuelle området, og forutsetningen er at de som har dårlig råd skal søke sosialhjelp hvis de må.
felleslista Rødt/SV vil at:
- Prisfastsetting ut fra “gjengs leie” avvikles.
- Leieprisen fastsettes på et nivå en anser at leietaker kan betale, UTEN å måtte søke sosialhjelp.
- Leietaker skal ha botrygghet, ved at det gis langsiktige leiekontrakter.
- Det bevilges tilstrekkelige midler til at drift og vedlikehold kan utføres forsvarlig.
Kommunen skal vedta en ny boligsosial handlingsplan i 2024. Her må det gjøres opp status for boligsituasjonen for en rekke ulike grupper med særskilte behov – og bestemmes hva som skal til for at alle skal ha en boligstandard på et akseptabelt nivå.